Fram til 1700-tallet

Allerede 8000 f. Kr. er det spor som tilsier at båter ble brukt. Det var imidlertid først på slutten av jernalderen, rundt 650 e. Kr at de første norske seilbåtene meldte sin ankomst.De første båtene var svært enkle, men utviklingen første raskt til spesialiserte handelsskip og mer utviklede krigsskip, tett fulgt av vikingtiden (ca år 800 - 1000). Transportering av krigere krevde raske skip som var designet kun for å frakte mannskap og forsyninger, mens import- og eksport krevde skip bygget for dette formålet.Den nye handelen og kristningen av Norge førte til utviklingen av det første norske lasteskipet; dypere og bredere enn krigsskipene, med seil istedenfor årer, designet for mer styrke og med forbedrede sjøegenskaper.

I 1066 grunnla Kong Olav Kyrre Bergen, som under middelalderne utviklet seg til den største byen i Skandinavia, med en befolkning på mellom 6-10 000 innbyggere. Her fikk også norsk skipsfart etter hvert sitt hovedsete. På denne tiden hadde Norge blitt et aktivt eksportland, og eksporterte store mengder slipestein, olje fra toskelever, pels, tjære og tømmer. Importen besto av varer som øl, vin og brød, og luksus-varer som edle metaller og smykker. Hanseatene begynte sin virksomhet rundt år 1153, og tok gradvis over nesten hele Norges utenlandshandel. Men svartedauen i 1349 førte til harde tider i Norge, også for den maritime sektor. Epidemien markerte begynnelsen på slutten for Hanseatene, og overgangen fra middelalderen til den moderne tid. For skip og skipsbygging ble den viktigste endringen under denne perioden utviklingene av fler-mastede seilskip. På denne tiden begynte konseptet skipsreder å slå rot. Tidligere hadde skipene vært kontrollert av Kongen, hans agenter, munkene eller mer generelt handelsmenn. Nå så imidlertid handelsmennene fordeler med å slå seg sammen; de kunne spre risiko og redusere kapitalinvesteringer. Noen kapteiner ble eiere av egne fartøy, mens skipsverft begynte å kreve betaling i form av med-eierskap i tonnasjen de bygget. En ny type eierskap økte raskt og ble klart den mest populære formen; seileren reiste med handelsskip for et år av gangen, men den kommersielle styringen og handelen la han til sin handelspartner på land. Handelsmannen kunne da være sikker på at lasten var i sikre hender, og kapteinen trengte ikke å ha de økonomiske belastningene.