Hva er maritim næring?

Maritim næring er Norges eneste globale kunnskapsbaserte næring. Det som skiller kunnskapsbaserte næringer fra andre, er at kompetansen og kunnskapsmiljøet utvikles som resultat av aktivitetene som foregår der.

Mer enn 90 prosent av norsk skipsfart foregår mellom utenlandske havner. Eksport av skipsfartsrelaterte tjenester og produkter er betydelig: 8 prosent av samlet norsk eksport i 2006 var rene bruttofrakter fra utenriks sjøfart, 16 prosent når vi ser bort fra eksport av olje og gass. Skipsfart henger uløselig sammen med internasjonal handel – og dermed økonomisk vekst. 90 prosent av all varetransport i verden foregår på skip. I tillegg blir skip og andre flytende enheter benyttet til en lang rekke andre maritime formål, for eksempel fiske, boring, olje- og gassproduksjon, lagring og boliger. Innenfor alle disse formålene finner vi et betydelig innslag av norske aktører.

Den samlede verdensflåten som går i internasjonal fart består av om lag 50.000 skip. Disse fordeles på en lang rekke skipstyper. For eksempel er det ca 12.000 tankskip, 3.500 containerskip og 6.000 passasjerskip i den samlede flåten. Skipene frakter en lang rekke varer, som olje, grønnsaker, kjemikalier, biler, metaller og industriprodukter. Råolje utgjør så mye som 33 prosent av den totale internasjonale frakten, mens kull, gass og raffinerte petroleumsprodukter til sammen utgjør 17 prosent. Det betyr at fossile hydrokarboner står for halvparten av alt volum i internasjonal frakt. Metaller utgjør også en stor andel av volumene, til sammen 20 prosent. Næringens samlede driftsresultat var på svimlende 25 milliarder kroner i 2005 – en femdobling i forhold til 2002. Dette tallet inkluderer kun resultatet av aktivitet i Norge. De siste årene har maritim næring vokst langt mer utenfor Norges grenser, så det totale overskuddet for norsk-kontrollerte virksomheter er langt høyere.