Innovative og fremtidsrettede studenter på oppdrag for DNV
Det Norske Veritas har i løpet av syv uker latt ti masterstudenter, utvikle et konsept på helårs oljevirksomhet i Arktis. Årets tema for sommerprosjektet var ”Drilling in the Arctic” og prosjektfremførelsen understreker de komplekse og utforutsigbare utfordringene man må ta hensyn til ved utføring av drilling operasjoner i Arktis. Prosjektet har sett på nye tekniske løsninger, de komplekse kostnadene ved slike operasjoner og risiko momentene ved å utføre virksomhet i Arktiske farevann.
Drilling in the Arctic
”Drilling in the Arctic” var temaet for sommerprosjektet 2011 hos DNV. Prosjektpresentasjonen er resultatet av syv ukers intensivt og målrettet arbeid av ti masterstudenter. Fokuset har vært på å utvikle et helårs konsept for boring i de værharde forholdene utenfor nordøstkysten av Grønland. En av forutsetningene og driverne for prosjektet har vært at risikonivået for boring, skal være lik den som eksisterer i Nordsjøen i dag.
Prosjektpresentasjonen blir introdusert av konsernsjef i Veritas, Henrik Madsen. Han begrunner valget av årets tema, med at det i fremtiden også kommer til å være et stort behov for olje og gass. DNV’s tall understreker dette, ved at det frem til 2035 vil være en global vekst i forbruket av olje og gass på henholdsvis 18 og 44 prosent. Fokuset på Arktis som prosjektområde har blitt gjort grunnet de mulighetene og utfordringene som eksisterer der. Forskning støtter opp om at 60 prosent av olje og gass produksjon i 2035, er fra områder som i dag ikke er utviklet eller funnet. Dette understreker at Arktis om noen år, vil bli et veldig attraktivt område for utvinning av olje og gass. Henrik Madsen påpeker at studentenes konsept viser at det er mulig å drive sikker og bærekraftig boring i disse områdene på sikt og at resultatet av prosjektet er et viktig bidrag i den globale debatten knyttet rundt befolkningsvekst og energi.
Sirkulær innkapslet borerigg
Studentene har kalt konseptet ”Allu”. Dette er den direkte oversatte betydningen for ”Hull i Isen” på grønlandsk. Riggen i konseptet er plassert på nordøstsiden ca 80 kilometer offshore fra Grønland, 1400 kilometer fra Norge. Prosjektet har fokusert på å møte utfordringene rundt drilling operasjoner som er plassert langt borte fra eksisterende infrastruktur og i et tøft klima, men med fokus på et like høyt service- og sikkerhetsnivå som i Nordsjøen.
Studentene har kalt konseptet ”Allu”. Dette er den direkte oversatte betydningen for ”Hull i Isen” på grønlandsk. Riggen i konseptet er plassert på nordøstsiden ca 80 kilometer offshore fra Grønland, 1400 kilometer fra Norge. Prosjektet har fokusert på å møte utfordringene rundt drilling operasjoner som er plassert langt borte fra eksisterende infrastruktur og i et tøft klima, men med fokus på et like høyt service- og sikkerhetsnivå som i Nordsjøen.
Løsningen på hvordan man skal kunne utføre dette ligger i en sirkulær innkapslet borerigg. Riggen har fått design slik at den kan bryte is og raskt kobles fra dersom isforholdene blir for vanskelige. Skroget på den sirkulære riggen har en vinkel som blir smalere nedover slik at isen brytes når den kommer drivende. I tilfeller hvor det kommer for store isfjell for de isbrytende forsyningsskipene og riggen vil forankringssystemet enkelt kunne kobles fra og riggen vil bli flyttet i sikkerhet.
For å kunne gi et stabilt arbeidsklima har de valgt å legge lokk på hele riggen. Da dette ikke gir de samme ventilasjonsmulighetene som en åpen rigg, har studentene benyttet nytenkende teknologi slik som riserless boring. Riserless boring vil si at kjemikalier og boreslam følger i en egen riser. Dette gjøres for å minske trykket under boring.
Riggen krever i tillegg konstant innsats av fire isbrytere. Isbryterne skal også kunne bistå som beredskapsfartøy og ankerhåndteringsfartøy for rigg og isfjell. I en sirkel rundt riggen og på isbryterne er tanken at det skal være utplassert sonarer som vil sende signaler om isens tykkelse, flyteretning og fart. Denne informasjonen vil bli sendt til en sentral som vil tolke dataene og ta avgjørelser om riggens operasjoner ut i fra denne informasjonen.
Risiko og kostnader
Hele prosjektet er drevet rundt utfordringene og risikoene man vil møte. Noen av disse faktorene som introduserer utfordringene, farer og risiko er blant annet islagt farevann, uforutsigbare værforhold, logistikk, miljø, regelverk, værforhold, polarnetter og kostnader. Utilstrekkelig drilling erfaring og kunnskap om området kompliserer risiko bildet. For å kunne ekstraherer olje og gass fra Arktis må dagens eksisterende løsninger bli adaptert til de ekstreme arktiske forholdene.
Hele prosjektet er drevet rundt utfordringene og risikoene man vil møte. Noen av disse faktorene som introduserer utfordringene, farer og risiko er blant annet islagt farevann, uforutsigbare værforhold, logistikk, miljø, regelverk, værforhold, polarnetter og kostnader. Utilstrekkelig drilling erfaring og kunnskap om området kompliserer risiko bildet. For å kunne ekstraherer olje og gass fra Arktis må dagens eksisterende løsninger bli adaptert til de ekstreme arktiske forholdene.
Studentene har kommet fram til at det i dag vil være fem ganger så kostbart å utføre operasjonene i Arktis sammenlignet med Nordsjøen. De store kostnadsdriverne vil være henholdsvis håndtering av isen, rigg kostnader og logistikk kostnader. Uavhengig av dagens kostnader, forspeiler studentene at det i fremtiden vil bli rimeligere å utføre disse operasjonene grunnet nye innovasjoner og stordriftsfordeler. Dette vil også øke attraktiviteten av Arktis om utforskningsområde.
Fremtiden for prosjektet
Prosjektgruppen har skissert en rekke løsninger for de fremtidige strategiske skrittene man skal ta. Noen av løsningene går ut på å forbedre og utvide eksisterende lovverk og standarder og innføre en egen Arktisk instans som koordinerer de forskjellige lands interesser og reduserer uønskede spillovereffekter. De skisserte også at for å bedre kunne fokuserer på sikkerhet og beredskap ville det beste vært å etablere ett eget sikkerhetsinstitutt som overvåker alle operasjonene innenfor det arktiske grenseområdet.
Det ferdige resultatet av prosjektet viser at for å kunne drive helårs drilling i Arktis kreves det ny teknologi, bedre standarder og mer forskning i Arktis. Med det økte forespeilede forbruket av olje og synkende produksjon i dagens oljereserver, vil drømmen om helårs oljevirksomhet i Arktis og konseptet ”Allu” mest sannsynlig bli en realitet i nær fremtid.
Prosjektgruppen har skissert en rekke løsninger for de fremtidige strategiske skrittene man skal ta. Noen av løsningene går ut på å forbedre og utvide eksisterende lovverk og standarder og innføre en egen Arktisk instans som koordinerer de forskjellige lands interesser og reduserer uønskede spillovereffekter. De skisserte også at for å bedre kunne fokuserer på sikkerhet og beredskap ville det beste vært å etablere ett eget sikkerhetsinstitutt som overvåker alle operasjonene innenfor det arktiske grenseområdet.
Det ferdige resultatet av prosjektet viser at for å kunne drive helårs drilling i Arktis kreves det ny teknologi, bedre standarder og mer forskning i Arktis. Med det økte forespeilede forbruket av olje og synkende produksjon i dagens oljereserver, vil drømmen om helårs oljevirksomhet i Arktis og konseptet ”Allu” mest sannsynlig bli en realitet i nær fremtid.