Havari! Reisedagbokinnlegg fra Maritim Karriere-ambassadør Martin Hellum

Jeg jobber som båtsmann ombord på «Nordkapp», et av Norges kystvaktfartøyer. Som båtsmann på «Nordkapp» har jeg ansvaret for alt dekksutstyr og vedlikehold av innvendig og utvendige flater på fartøyet, men har også mange bifunksjoner, som båtfører på sjøbjørn (Kystvaktens lettbåt), røykdykker, røykdykkerleder og ansvaret for matroslærlingene. Og når vi hjelper fartøy i skipsnød har jeg ofte ansvaret for å rigge og overføre slepet over til havaristen, det hadde jeg også den gangen jeg skal fortelle om her.

Telefonen på broen ringte. Det var Hovedredningssentralen i den andre enden. De kunne fortelle at krabbebåten Harhaug 1 hadde fått motorhavari og lå uten strøm på tredje dagen. Havaristen, Haraug 1, befant seg ca. 270 nautiske mil nordøst for Honningsvåg. Ca. 300 mil vest for dem lå vi, da vi fikk meldingen.

En fiskebåt i nærheten hadde prøvd å sette slep flere ganger, men slepetauet hadde røket hver gang, og de hadde til slutt gitt opp.

Værmeldinga meldte liten storm i området og vi var ca. to døgn unna. Vi handlet raskt, og satte første og beste kurs og fart mot havaristen, og innhentet mest mulig informasjon om situasjonen i tiden vi hadde til rådighet. Det var dårlig med varme om bord, og ingen mulighet for å lage varm mat eller drikke. Vi hadde også inntrykk av at mannskapet ombord var kalde og slitne etter flere dager med dårlig vær og ingen strøm.

Min rolle i slike situasjoner er å rigge og overføre slepet over på havaristen sammen med matrosene, dekkslærlingene og de vernepliktige (de som er i førstegangstjeneste). Underveis mot Harhaug 1 rigget vi opp og klargjorde slep, og i byssa laget vi istand varm suppe og kaffe som mannskapet skulle få før vi gikk igang med slepet.

Da vi omsider ankom havaristen, var det 3-4 meter sjø i området og forholdene var krevende. Det første vi gjorde var å sette ut arbeidsbåten (Sjøbjørn) for å overføre aggregat,varmeovner, varm suppe og kaffe til Harhaug 1. Etter vi var ferdige med å overføre utstyret og provianten, satte vi i gang med å overføre slepet. Det gjorde vi ved å skyte over PLT-linen, overføringslinen. Vi traff blink på første forsøk og mannskapet hadde fått beskjed om at de måtte dra alt de kunne, siden de ikke hadde strøm ombord for å kjøre vinsjen. De dro og de dro, og slepet kom heldigvis fort over. Mannskapet fikk festet hanefoten i pullerten ombord, og vi begynte å kjøre ut vaier og fikk satt fart på slepet. Da det var på plass, var det bare å vende snuta mot kysten og få Harhaug 1 med sitt mannskap hjem.

Etter to døgn ankom vi kysten og en sivil slepebåt kom for å overta slepet. Og vi, vi kunne gjenoppta patruljen ute på havet.