Ved siden av å studere nautikk ved NTNU i Ålesund, jobber 22-åringen fra Syvde som matros så ofte han kan. Fascinasjonen for havet har vokst i takt med at det gradvis har blitt en større del av livet hans.
«– Jeg har nok fått denne interessen inn med teskje gjennom hele oppveksten. Ingen av foreldrene mine har lagt noen føringer på hva jeg skal bli, men da jeg fikk høre historier fra arbeidshverdagen til pappa, ble jeg helt sikker på at det var denne veien jeg ville gå.»
– Jan-Rune
Faren hans jobber nemlig som kaptein om bord på et offshore fartøy. Han kom ofte hjem med bilder og historier fra alle mulige steder i verden, blant annet Mexico, England og USA, samt bilder og videoer av store kraner, helikopter og interessante operasjoner.
«– Det er jo den perfekte oppskriften på en drømmejobb for de som er interessert i slikt avansert utstyr og litt action i hverdagen.»
– Jan-Rune
Får nasjonal oppmerksomhet for sin interesse
Jan-Rune har allerede rukket å bli lagt godt merke til i den maritime bransjen. Med sin dedikasjon til faget, ble han spurt om å være en ambassadør for maritim næring.
«– Det er veldig kult! Da jeg var fersk hadde jeg mange spørsmål, så det er veldig givende å være ambassadør som kan svare på mye av det de som er nye lurer på.»
– Jan-Rune
Unikt samhold
Til tross for at han nå lever ut guttedrømmen, måtte Jan-Rune gå noen runder med seg selv for å finne ut om han ville ha en karriere med såpass mye reising.
«– Du går jo glipp av en del ting som skjer hjemme som du gjerne skulle ha vært med på. Men i den store sammenhengen er det en ganske liten pris å betale. Her får jeg jobbe med det jeg elsker og man får også et unikt forhold til kollegaene sine. Vi opplever så mye sammen og er så tett på hverandre at vi blir en liten familie.»
– Jan-Rune
Han har en klar oppfordring til alle som vurderer en maritim karriere.
«– Kast deg ut i det! Dette er en bransje med enormt mange yrkesretninger. Hvis du vil jobbe på skip, får du dra til ulike land og oppleve mange forskjellige kulturer. I tillegg får du et sterkt samhold og en slags frihetsfølelse som man ikke opplever i en jobb på land. På land blir man gjerne litt mer styrt av klokka.»
– Jan-Rune Smenes Reite
