Min første utenlandsreise som skipselektrikerlærling! Reisedagbokinnlegg fra Maritim Karriere-ambassadør Emilie.
Hei, heter Emilie Skjolden og jobber som skipselektrikerlærling ombord på VOC flåten (Viking Ocean Cruises), men er ansatt av Wilhelmsen. Jeg vil gjerne begynne mitt første reisedagbokinnlegg med å fortelle om den første reisen jeg var på, og mitt første møte med båten.
Min første reise med Viking Ocean Cruises var faktisk den første gangen jeg skulle dra vekk fra familie og venner over lengre tid. Jeg har, som de fleste andre tenåringer, vært på en helgetur her og der, men aldri noe som lignet på dette. Det kunne heller ikke sammenlignes med sommerferien før VG3 da jeg brukte mye tid på å forberede meg på å flytte hjemmefra og over på hybel.
Dette var noe helt annet.
«Hvordan skulle jeg finne frem? Hva skulle jeg gjøre om flyet under mellomlandingen ble innstilt? Hva om bagasjen min forsvant? Hvordan kom jeg meg egentlig fra flyplassen til båten? Og hvordan så båten ut? Og var jeg i det hele tatt flink nok i engelsk?»
Tusen spørsmål løp løpsk i hodet mitt natten før jeg skulle på utreise, for aller første gang.
Turen hjemmefra og ned til Belfast, hvor jeg skulle mønstre på, gikk superlett. På Oslo Lufthavn gikk jeg til innsjekkingsskranken og viste papirene de spurte etter, og vipps så var bagasjen sjekket inn hele veien. Da trengte jeg heldigvis ikke å tenke mer på den. Mellomlandingen gikk også bra, jeg gikk rett til oppslagstavlen og fant den neste gaten. Fremme i Belfast fant jeg bagasjen min, og da jeg var gjennom tollen, ventet en person med skiltet «Viking Sky/Sea/Sun» på meg og noen andre.
Vi ble kjørt til båtene, men før vi fikk komme inn på piren der båtene lå, måtte vi innom havnekontrollen for ID-sjekk og måling av kroppstemperatur. Dette var i august 2020 under Covid-19. Siden jeg var så spent og hadde kledd meg litt for godt med tanke på det varme været, måtte det hele fire forsøk med temperatursjekk til før jeg fikk lov til å komme inn på piren.
Da jeg omsider kom inn på piren, var det faktisk den aller første gangen jeg så båtene på ekte. Bildene jeg hadde sett i forkant kunne ikke sammenlignes. Ikke litt en gang. Båtene var så store og elegante der dem lå. Jeg kunne ikke forstå at jeg faktisk skulle jobbe ombord på en av dem.
Siden dette var under Covid 19, måtte vi gå én og én ombord. Ved gangveien møtte jeg legen som spurte meg en rekke spørsmål; hvilket land jeg hadde reist via, om nærvær med bekreftet smittende, osv. Bagasjen min ble også desinfisert. Deretter ble jeg tatt til en lugar hvor jeg skulle sitte i karantene i 14 dager, hvor det var informasjonsskriv og en romservice-meny, som det virkelig var bruk for. Kapteinen ombord var norsk, og ringte til lugaren min med nyttig informasjon og ønsket meg velkommen ombord. Det satte jeg veldig pris på.
I løpet av de 14 dagene i karantene ble jeg kjent med kadetten og den ene styrmannen ombord, dette var to veldig hyggelige jenter som ringte meg de første kveldene for å sørge for at jeg hadde det bra.
I neste innlegg skal jeg fortelle om hvordan det var å komme ut av karantene, komme i gang med jobben og båtbyttet midt i turen..!