Mulighetene innen maritim bransje er for lite kjent
Det er viktig å belyse hvilke muligheter den maritime veien faktisk gir, skriver nautikkstudent og matros Erlend Norheim.
Dette er et debattinnlegg som først var på trykk i Kystens.no 18.02.26
Hvert år skal mange ta et valg som former både utdanning og yrkesliv. Samtidig opplever maritim næring økende mangel på kvalifisert mannskap.
Utdannings- og karrierevalg er alltid et sentralt tema, og særlig på denne tiden av året når mange unge skal søke videregående opplæring eller høyere utdanning.
Et maritimt løft
Samtidig har maritim næring stort behov for kvalifiserte sjøfolk. Jeg ønsker derfor å løfte frem den maritime bransjen og de mange mulighetene den tilbyr.
En maritim utdanning gir en allsidig kompetanse og åpner for et bredt spekter av jobber. Skipsfarten er den viktigste globale transportformen, og behovet for kompetente sjøfolk vil være til stede både langs kysten og på verdenshavene.
Enten man ønsker å jobbe i lokalfart eller i internasjonal skipsfart, finnes det gode muligheter avhengig av interesser og livssituasjon.
Det finnes også flere veier inn i en maritim utdanning. For min del startet interessen tidlig, og valget etter grunnskolen var derfor relativt enkelt.
For ungdom som nå skal søke videregående opplæring, er maritime utdanningstilbud et godt alternativ. Selv gikk jeg på Skoleskipet Gann i Stavanger, hvor undervisningen kombinerer teori og praksis på en måte som gir verdifull innsikt i yrket.
Det å bruke skipet som pedagogisk virkemiddel gir en praktisk forståelse av faget som er vanskelig å oppnå i et tradisjonelt klasserom.
Mange muligheter til et langt liv til sjøs
Etter videregående seilte jeg som matroslærling og tok fagbrev som matros. I dag studerer jeg bachelor i nautikk ved Høgskulen på Vestlandet.
Denne utdanningen gir dekksoffisersertifikat, men også en akademisk bachelorgrad som kan brukes både til sjøs og på land.
For de som har gått studiespesialiserende, finnes det også gode muligheter til å velge maritim retning direkte gjennom høyere utdanning.
Ved Høgskulen på Vestlandet, avdeling Haugesund, pågår det blant annet et prosjekt med integrert praksis, hvor kadettiden er en del av studieløpet.
Dette gir studentene tidlig erfaring fra yrket og et bedre grunnlag for å vurdere om dette er riktig vei å gå.
Som student er jeg også tillitsvalgt for yrkesveien (Y-veien) for mitt årskull ved bachelor i nautikk. Gjennom dette vervet får jeg innsikt i hvordan studenter med ulik bakgrunn og erfaring opplever utdanningsløpet.
Synspunktene jeg fremmer her, er likevel mine egne og ikke på vegne av institusjonen eller studentene.
Et spørsmål mange stiller seg er hvilke jobbmuligheter som finnes etter endt utdanning. Slik jeg opplever det, er det tydelig behov for mannskap.
Flere rederier melder om mannskapsmangel, noe som påvirker både drift og tilbud til reisende. Ved siden av studiene jobber jeg som matros med fagbrev hos ferje- og hurtigbåtrederiet Norled AS.
Basert på egne erfaringer opplever jeg at lokalfarten kan være et attraktivt alternativ for mange sjøfolk, særlig for de som ønsker forutsigbare turnusordninger og en arbeidshverdag som lar seg bedre kombinere med familieliv.
Mannskapsmangel er en utfordring både for rederier og reisende, og understreker behovet for å tenke helhetlig rundt dette med rekruttering.
Skal flere velge maritim utdanning, må vi bli flinkere til å synliggjøre bredden av mulighetene som finnes, både når det gjelder utdanningsløp, arbeidsformer og karriereveier.
Avslutningsvis vil jeg understreke at maritim næring byr på et hav av muligheter, enten man står foran sitt første utdanningsvalg, vurderer videreutdanning eller ønsker å prøve nye deler av bransjen.