New York, New York! Reisedagbokinnlegg fra Maritim Karriere-ambassadør Simen.
Jeg heter Simen Guldberg, er 20 år og jobber som matroslærling i Odfjell SE - et av verdens største kjemikalierederier. I dette første reisedagbok-innlegget tenkte jeg å fortelle om hvordan det var å seile fra Europa til USA og New York, over Atlanterhavet.
Å seile over de store havene og inn til byene har vært drømmen min siden jeg var liten. Etter jeg har gjort dette i snart to år har jeg ikke angret et sekund på at det var dette yrket jeg valgte. Jeg vil bare seile mer og oppleve enda mer.
Denne lille fortellingen starter i Nederland. Etter én måneds opphold i Rotterdam og Antwerpen med lossing og lasting, kriblet det hos hele mannskapet etter å komme seg til havs. Følelsen av å sette sjøreise etter et langt opphold et sted, er noe spesielt. Mannskapet gledet seg til roligere dager, det kunne man kjenne på stemningen ombord.
Reisen vi skulle ut på skulle ta i underkant av to uker. Det betyr at det skulle gå nesten to uker før vi fikk se land igjen.
På sjøreise er dagene stort sett rolige. Arbeidsoppgavene går ut på vanlig vedlikehold og å passe på lasten vi har ombord. Ute på de store havene kan det være blikkstille med fantastiske soloppganger og solnedganger. Eller det kan være grått og trist med mye sjø. Slik var det også på denne overfarten over Atlanterhavet. Alt har sin egen sjarm, synes jeg. Og selv om vi gledet oss til turen da vi jobbet lange dager i Rotterdam og Antwerpen, gledet vi oss også til å se land igjen da reisen nærmer seg slutten.
Det å seile inn til New York var noe helt spesielt. Det første vi gjorde da innseilingen startet var å ta en los ombord. Da vi passerte den første broen og byen åpenbarte seg foran oss fikk jeg nesten gåsehud. Selv om jeg og resten av mannskapet sto ombord på en 180 meter stor tankbåt, følte vi oss brått ikke så store lengre.
Vi hadde stø kurs rett mot byen. Allerede på avstand så vi at dette er en travel by med mye liv. Ferger passerte oss i alle retninger. Vi seilte rett mot Frihetsgudinnen før vi endrer kurs inn mot kaien. Jeg sto bare og nøt øyeblikket og alle inntrykkene på vei inn. Bildene måtte jeg ta på seilasen ut igjen.