På seilas i Sør-Amerika! Reisedagbokinnlegg fra Maritim Karriere-ambassadør Victor.
Jeg heter Victor Bognø-Landsvik og jeg er en av de tolv heldige som har fått lov til å være ambassadør for Maritim Karriere. Jeg jobber som matroslærling om bord på seilskipet Statsraad Lehmkuhl, som akkurat nå er på jordomseiling. Skipet seiler jorden rundt i forbindelse med «One Ocean Expedition», der mannskapet sammen med forskere, studenter, fagfolk og traineer reiser rundt og forsker på alt mulig som har med sjøen å gjøre.
«One Ocean Expedition» er en del av FNs tiår med havvitenskap for en bærekraftig utvikling.
I til sammen 20 måneder seiler Statsraad Lehmkuhl rundt som et forskningsskip. I dette første reisebrevet har jeg lyst til å gå tilbake til februar og fortelle om da jeg seilte med skipet i Sør-Amerika.
Den 24. februar var jeg klar for nok en utmønstring, og denne gangen gikk reisen til idylliske Rio De Janeiro. Der fikk vi i mannskapet to dager til å se oss rundt og oppleve Rio De Janeiro midt under det berømte karnevalet, før seilaset gikk videre til Punta Arenas i Chile. Under seilaset jobbet jeg som vaktlederassistent, der jeg hovedsakelig skulle observere og hjelpe kadettene fra Sjøkrigsskolen – og gripe inn hvis noe ble gjort feil eller om det oppstod problemer. Men kadettene var så flinke og dyktige, at jeg nærmest kunne lene meg tilbake, observere og ta inn alle inntrykkene. Det manglet nemlig ikke på eksotisk dyre- og sjøliv under seilasen, som varte i tre uker. Noe av det kuleste vi så var sjøløver, knøllhvaler som svømte side om side med oss, og mange albatrosser. Av alle verdens fuglearter har Albatrossen det største vingespennet, men jeg syntes egentlig de bare lignet en kjempestor måke.
Innseilingen til Punta Arena, helt sør i Chile, var også helt fantastisk siden vi delte den med fire andre seilskip som også seilte rundt Sør-Amerika på samme tid. Det resulterte i en storslått velkomst fra de lokale, som sto på kaien og danset søramerikansk folkedans for å ønske oss velkommen. Da vi hadde lagt til kai benyttet vi anledningen til å besøke de andre seilskipene, og det overrasket meg hvor forskjellige alle sammen var. Vi ble liggende til kai i to dager før vi skulle ta skipet ut på nok en stor prøvelse – nemlig å seile rundt det beryktede Kapp Horn, også kalt “A sailors grave”. Kapp Horn har fått dette navnet siden tusenvis av sjøfolk dessverre har omkommet i forsøket på å seile rundt «hornet». Som oftest grunnet ekstremt dårlig vær, som området er kjent for å ha.
På vei til Kapp Horn seilte vi gjennom Magellanstredet, som kort forklart en utrolig fin fjord som er omringet av idylliske Patagonia-fjell. Der fikk vi også sett flere isbreer og det fløt mange isberg i vannet, som gjorde at utkikkeren måtte være spesielt observant og passe godt på. Da vi kom til Kapp Horn hadde vi et lite forskningsstopp der vi tok noen prøver. Neste stopp var Ushaia, som er en av verdens sydligste byer og ligger i Argentina. Der mønstret kadettene fra Sjøkrigsskolen og vi i det faste mannskapet av, for å starte friperioden vår.
Og er det noe jeg elsker med denne jordomseilingen er det at jeg kan reise rundt under friperioden min også. Jeg får sponset flybilletter av rederiet, så jeg trenger bare sende en mail om hvorfra og når jeg vil ha flybillett hjem igjen. Jeg benyttet derfor anledningen til å bruke litt av friperioden min på å utforske Patagonia-fjellene i Argentina og dra på storbyferie til Buenos Aires. Jeg hadde egentlig aldri trodd jeg skulle reise til Sør-Amerika, så det er veldig kult at jeg har fått denne muligheten med lærlingplassen jeg har. Nå går seilaset snart videre til Tahiti, og jeg gleder meg masse til å fortelle mer om opplevelsene mine som matroslærling på Statsraad Lehmkuhl fremover.