Ut av karantene og tørrdokk

Belfast, Irland 2020: Omsider var jeg ferdig med karantenen og skulle faktisk begynne å jobbe som skipselektriker. Det føltes uvirkelig og spennende på en og samme tid! Da jeg ble sluppet ut av karantelugaren ble jeg vist veien til kontoret vårt, også kalt elektrikerworkshopen. Det er plassen vi har morgenmøtene våre og der portabelt utstyr som alt fra støvsugere til mix-mastere blir levert inn til reparasjon. Som skipselektriker jobber jeg enkelt sagt med alt som har strømtilførsel ombord på båten. I løpet av en dag kan vi gjøre alt fra vedlikeholdsarbeid på tenderbåtene og heisene til insineratorene, og så har vi større prosjekter der vi jobber med for å forbedre eller gjøre båten mer miljøeffektiv.

De første dagene ombord ute av karantenen, var litt forvirrende. For det første måtte jeg ut av karantenelugaren og flytte inn på lugaren der jeg skulle bo på permanent.

Jeg gikk meg også mye vill og mistet retningssansen av hva som var foran og bak i skipet. Likevel var disse dagene på mange måter også de mest minnerike hittil, fordi jeg møtte så mange hyggelige og hjelpsomme mennesker. De viste meg og lærte meg tips og triks for å huske hva som var hvor. Sånn som at det er naturlig at roén er bak ferskvannstanken, og at tellingen på dekk B og C er motsatt enn fra dekk A til 13. Det bidro til at jeg nå (nesten) kan båten i blinde.

Siden dette var min første tur ut hadde Wilhelmsen satt meg opp til å være ute litt kortere enn den normale turnusen min. Men siden jeg trivdes så godt, spurte jeg om hjemreisen kunne utsettes slik at jeg fikk en full tur likevel. Og gjett hva de svarte?! Wilhelmsen spurte om jeg heller ville bytte til den identiske søsterbåten vår Viking Sea, som lå ved siden av Viking Sky i havnen. Jeg fikk tilbud om å være med den fra Belfast i Irland og over til Trieste i Italia for tørrdokk. Tørrdokk er at båten blir kjørt inn i en sluse der vi tømmer alt vannet rundt og kan se hele skroget på båten og gå tørrskodd rundt, inspisere og gjøre vesentlig større vedlikeholdsjobber og reparasjoner enn hvis båten ligger i vann.

Det hadde jeg veldig lyst til å være med på, så jeg byttet båt midt under den opprinnelige turen. Men ikke glem at dette var høsten 2020, så det var fortsatt veldig mange Covid-restriksjoner verden over, og cruiseindustrien var ikke aktiv. Det var helt merkelig å seile med en båt helt uten passasjerer, men bytte av båt innebar å bli kjent med enda flere hyggelige mennesker og vi fant på mye morsomt etter arbeidstid også – som kortspill, monopol og bordtennis.

Da vi kom til Italia ble tørrdokken utsatt og utsatt på grunn av alle Covid-restriksjonene. I ventetida jobbet jeg blant annet med å legge varmekabler på badet i alle lugarene. Det kunne jeg fra før av, så det var ikke så veldig utfordrende. Til slutt måtte jeg hjem før vi fikk muligheten til å gå inn i tørrdokken.

Selv om ventetida på en måte var litt kjip, ga den meg på en annen side mange muligheter til å lære om de forskjellige systemene ombord på en helt annen måte enn hvis det hadde vært normal drift. Vi fikk for eksempel mange teknikere ombord som skulle sjekke flere av systemene, og hvem er vel ikke bedre å lære av enn de som har bygget systemene? Jeg fikk også god oversikt over vedlikeholdsystemene vi bruker til ting som skal gjøres jevnlig med faste mellomrom, og andre systemer som brukes til reparasjoner og uventet vedlikehold.

Nå som Covid nesten er historie har jeg heldigvis seilt med fullt skip og passasjerer også. Og det er faktisk mye mer interessant, for da blir ting også oftere ødelagt, og det er flere jobber for meg å fikse.

Her kan du lese Emilies forrige reisedagbokinnlegg.

• Min første utenlandsreise som skipselektrikerlærling! Reisedagbokinnlegg fra Maritim Karriere-ambassadør Emilie.